Invaderende arter
Bilde over: Sitkagran – Dødens skog. Når sitkagran fjernes kan liv og lys komme tilbake.
Invaderende/fremmede arter er dyr og planter på feil sted.
Ofte hører de ikke hjemme i norsk natur. De sprer seg slik at de opprinnelige dyrene og plantene kan forsvinne.
Eksempler på invaderende planter og dyr er: sitkagran, gyvel, lupin, parkslirenke, kanadagullris, mink, kongekrabbe, brunsnegle og stillehavsøsters.
Sitkagran den største trusselen mot naturen. Sitkagran fører til tett igjengroing med livløs skog, og livet forsvinner.
Prosjekt "Sitkafri øy"
Kystlyngheia på Børilden er en kritisk truet naturtype og er av nasjonal verdi.
Statsforvalteren og Naturvernforbundet m.fl jobber med å fjerne arten fra øya, men trenger mer støtte og hjelp da arbeidet er ressurs og kostnadskrevende.
Ta kontakt med Naturvernforbundet i Nordhordland for å bli med på dugnader: nordhordland@naturvernforbundet.no
Prosjektet med å fjerne den fremmede arten sitkagran frå øya Børilden er for å bevare den eldgamle og kritisk trua naturtypen kystlynghei, og for å bevare gamle kulturlandskap og artmangfoldet og økosystemet på øya.
Det er aktiv drift med villsau og lyngbrenning som ivaretar kystlyngheia på øya. Børilden sørvest har ikke beitedyr og er i gjengroing.
Under: Bilder fra Sitkafri-øy prosjektet.
Sitkagrana er en stor trussel mot kystlyngheia.
Sitkagran er en fremmed og invaderende art som vokser og sprer seg raskt. Sitkagranen ble opprinnelig plantet på øya som le beplantning mot vinden og har fått spre seg fritt. Frø fra store konglebærende trær spres i det åpne eldgamle landskapet og små frøskudd etablerer seg raskt mellom lyng og mose.
Sitkagranen fortrenger de fleste andre planter, så tapet av arter er stort. Det er en direkte trussel mot det biologiske mangfoldet og økosystemet som har tilpasset seg kystnaturen.
Vokser raskt og sprer seg fort
I noen tilfeller kan sitkagran modnes allerede etter 6-10 år og kan begynne å spre frø. Når de små trærne har fått etablert seg etter noen år, kan veksten skyte fart. Et tre kan vokse fra 0,5 – 1,5 meter i året! Et stort modent tre kan spre ca 10 000 frø, hvert år!
Hvorfor er spredning av sitkagran et problem?
Spesielt er Sitkagranen et problem langst kysten av Norge, fordi frøene sprer seg med vinden til utilgjengelige steder som øyer og holmer.
Dyr og planter har tilpasset seg naturen gjennom flere tusen år. Nå endrer den seg raskt. Når området blir gjengrodd med tett sitkagranskog forsvinner åpne holmer og skjærgård for hekkende sjøfugl. Når åpne blomsterenger gror igjen mister sommerfugler og pollinatorer tilgang på blomster og planter. Fugler mister så tilgang på insekter, frø, og hekkeplasser, og rovdyr mister matgrunnlaget på land.
Vi mister det åpne kystlandskapet
Våre forfedre skapte kulturlandskapet som nå er i ferd med å gå tapt.
Der hvor det var åpent landskap med lyng, mose og einer blir landskapet sakte men sikkert erstattet av en stadig større mørk vegg med evigrønne bartre: Sitkagranen.
Skogbunnen blir mørk, giftig og livløs. Andre planter forsvinner, og dyr og insekter finner ikke næring og habitat.
For mennesker er problemet tap av turområder, tap av utsikt, forandring av naturen slik vi kjenner den.
For dyr og arter er det tap av leveområder og livsgrunnlag.
Mistrivsel
De fleste dyr og mennesker trives ikke i en Sitkaskog, fordi den er tett, mørk, fuktig og kald. Ofte ugjennomtrengelig. Greinene vokser tett og kan bli 5-6 meter lange. Nålene er spisse og agressive, og kan skade huden og øynene. Solen slipper ikke inn. Skogbunnen er ofte død og livløs. Dyr og insekter finner ikke mat her.
Prosjekt Sitka-fri øy
Prosjekt Sitka-fri øy er et samarbeidsprosjekt med Statsforvalteren i Vestland, Naturvernforbundet, Miljødirektoratet, Norsk Botanisk Forening, Austrheim kommune, BNF og grunneigere om å bekjempe sitkagranen på Børilden. Fra 2025 har Naturvernforbundet i Nordhordland arrangert jevnlige dugnader for å fjerne sitkagran fra øya.
Flere øyer langs norskekysten er i ferd med å kvitte seg med sitkagranen ved lignende prosjekter. Da sitkagranspredningen er ute av kontroll i mange kystkommuner, er det viktig å fokusere innsaten i sårbare og kritisk truede områder som øyer med kystlynghei eller andre sårbare naturtyper. Øyer har større sjanse for å bli kvitt sitkagranen da sjøen skaper en naturlig barriere. Men bare et tre igjen med kongler er nok til å ødelegge innsatsen i dag. Målet er derfor at all sitkagran må bort fra øya, om man skal lykkes. Ellers er arbeidet forgjeves og neste generasjon vil måtte begynne på nytt, eller miste den tusen år gamle landskapstypen på øya – kanskje for godt.
Historie
I flere tiår er det blitt luket små sitkagranskudd for å holde spredningen i sjakk, men så lenge store konglebærende sitkagrantre spredte tusenvis av frø hvert år, var det en håpløs kamp.
I 2018 kom en grunneiger i kontakt med Norsk Botanisk Forening om problemstillingen, og ble mottatt med stor velvilje om å hjelpe. I mars 2019 kom “ledestjerne” Anders Gunnar Helle, leder i Norsk Botanisk Forening til Børilden etter initativ fra grunneigere. Han hadde foredrag til grunneigerene på øya og informerte om trusselen fra sitkagran. Han forklarte at det var mulig å bli kvitt sitkagranen for godt fra øya dersom alle grunneigerene var enige om dette, da man kunne søke statstøtte til dette. Anders Gunnar Helle har ledet store restaureringsprosjekter på øyer for å fjerne sitkagran (Vågsøy, Silda, Husevågøy, Kinn m.fl.)
Etter dette begynte BNF innsamling av signaturer fra grunneigere på hele øya slik at det ville være mulig å søke støtte til å leie inn entreprenører til å felle sitkagranene. Å få gjennomslag til et slik prosjekt fra statsforvaltningen innebar at det var mulig å bli kvitt sitkagranen for godt fra hele øya, og slik redde den kritisk truede kystlyngheia og artsmangfoldet på øya for fremtiden. Håpet var å få ned alle store graner så fort som mulig, helst i løpet av 2019-2020, for å hindre mer spredning og ytterligere vekst slik at det ville bli enda mer dyrere og omfattende å gjennomføre prosjektet. Søknaden ble avslått først, årene gikk og spredningen og veksten fortsatte, til tross for mange mindre dugnader og tiltak.
Statsstøtte i 2023 og 2025
I 2023 fikk prosjektet endelig statstøtte og Statsforvaltareren i Vestland begynte felling av de største sitkagranene på øya. En stor klynge med svære sitkagraner ble felt av et entreprenørteam (Eikeland) som jobbet i mange dager. Oppryddingen ble delvis gjort av entreprenører og med en stor innsats fra grunneigere.
Våren 2025 felte Statsforvalteren en annen stor klynge med store sitkagraner med innleid entreprenørteam (Eikeland) som jobbet i rundt 2 uker, og mange spredte store sitkagraner på Børilden sørvest. Samme år ble Naturvernforbundet involvert.
Støtte til Naturvernforbundet i 2025
I 2025 fikk Naturvernforbundet 100 000 i statlig støtte til å bekjempe sitkagran på Børilden. Naturvernforbundet har arrangert et titalls dugnader og leid inn entreprenør for å felle sitkagraner, og vil fortsette kampen for naturen på øya videre. Det trengs også mange frivillige til videre bekjempelse og opprydding, og til å plukke sitkafrøskudd etter hogst og etter åresvis med spredning fra store konglebærende sitkagraner.
Ta kontakt med Naturvernforbundet i Nordhordland (nordhordland@naturvernforbundet.no) dersom du ønsker mer informasjon om dette prosjektet.
Vi trenger også masse dugnadshjelp for å lykkes! Ta kontakt!
Følg Facebooksiden til BNF, Naturvernforbundet i Nordhordland eller Austrheim kommune for kommende dugnader, nyhetsartikler i media og annet aktuelt.
Tangen 2026
I 2026 begynte Naturvernforbundet arbeidet med å fjerne sitkagran på Tangen i sørøst.
Under: Bilder fra Sitkafri-øy prosjektet. Bilder fra Vestre Tangen, se flere bilder fra Tangen her.
Under: Bilder fra Sitkafri-øy prosjektet. Bilder fra Børilden sørvest, se flere bilder her.
Under: Bilder fra Sitkafri-øy prosjektet. Bilder fra Børilden sørvest, hyttefeltet, 2023
Under: Bilder fra Børildosen. En stor del av sitkagranen i Børildvågen ble felt i 2020-21 av grunneigere, men fortsatt gjenstår noe. Se forskjellen, ca samme vinkel.
Under: Bilder fra Torveneset, også kalt “Hagen”. Rydding av sitkagran her er ikke påbegynt.
Se forskjell på sitkagran og vanlig norsk gran
Forskjell på Sitkagran og vanlig norsk gran: til venstre er Sitkagran og til høyre er norsk gran.
Sitkagran kjennetegnes ved at den er blågrønn i farge, svært stikkende, aggressive nåler (man får lett allergiske reaksjoner, blir stukket til blods), grenene vokser tettere inntil stammen enn vanlig gran, og de blir mange meter lange. Noen grener er som et lite tre i seg selv. Trærne vokser svært tett, og danner mørke, tette skoger, med en skogbunn som er dekket av barnåler, og ingen andre arter. Trærne fortrenger andre trær. Det er nesten ikke liv på skogbunnen i en sitkagranskog da jorden blir dårlig og lys kommer ikke til.
Norsk gran hører egentlig ikke hjemme på Vestlandet, men den utgjør ikke et stort problem for kystlyngheia og det biologiske mangfoldet, da den vokser mye saktere enn sitka, nålene er mye mykere, mer luft mellom grener og trær. Det er denne arten som ofte brukes som den klassiske julegranen.
Island Restoration Project
I 2024 arrangerte BNF “Island Restoration Project” hvor frivillige utenlandske studenter jobbet med sitkabekjempelse i en uke sommeren 2024. Det ble luket tusenvis av frøskudd og mindre trær i kystlyngheia.
BNF jobber jevnt og trutt med rydding av sitkagranskudd, opprydding etter hogst og mindre trær på øya.