Fra MDIR 2025:

Kystlynghei, semi-naturlig eng og slåttemyr er blant de mest truede naturtypene i Norge. Alle typer kystlynghei, semi-naturlig eng og slåttemyr er kritisk truet. Sørlig åpen rik grunnlendt mark er sterkt truet.

Miljøsstatus og miljøindikatorer relevant for  Børilden, utdrag hentet 2026:

Utvikling i areal av inngrepsfrie naturområder

Den registrerte nedgangen i arealet av inngrepsfri natur viser at det blir igjen færre arealer som kan karakteriseres som store, sammenhengende naturområder med urørt preg. Slike områder har verdi blant annet som leveområder og forflytningskorridorer for arter. Nedgangen indikerer en utvikling som samlet sett er negativt for naturmangfoldet.

En del av de inngrepsfrie naturområdene er villmarkspreget, og ligger fem kilometer eller mer unna tyngre inngrep. Siden år 1900 har de villmarkspregede naturområdene blitt redusert fra omkring halvparten av landarealet til ca. 11,2 prosent i januar 2023.

Status og utviklingstrekk for økologisk tilstand i kulturlandskap og åpne lavlandsområder

Naturtypene kystlynghei og slåttemark har status som utvalgte naturtyper (UN) etter naturmangfoldloven.

Det har totalt sett vært en negativ utvikling siden 1990, og naturindeksen har gått noe ned fra 2000 til 2024. Dette er en generell trend for hele landet.

Hovedgrunnen til den negative utviklingen er påvirkningen fra en rekke faktorer, slik som endringer i bruk av landarealer i jordbruket, utbygging og skogplanting

Kulturlandskapet i Norge har vært i endring i lang tid, som en følge av drifts- og arealbruksendringer i jordbruket. Fra 1950-tallet har utviklingen gått raskere enn tidligere. Årsaken er overgang fra tradisjonelle og ekstensive driftsmetoder, til intensive metoder med oppdyrking av areal og tilførsel av kunstgjødsel.

Samtidig har fremmede arter, forurensning, klimaendringene og opphør av tradisjonell skjøtsel som slått og beiting ført til gjengroing, noe som er en viktig trussel mot det biologiske mangfoldet i åpent lavland. Flere av disse faktorene virker sammen.

Status og utviklingstrekk for økologisk tilstand i kyst:

De senere årene har vi sett en økende oppblomstring av lurv. Det er hurtigvoksende trådformede alger som kveler annen marin vegetasjon som tang, tare og ålegrasenger. De senere årene er lurv observert stadig lenger nord langs kysten. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av økt næringstilførsel fra land og oppdrettsanlegg, overfiske som fører til endringer i økosystemet og klimatiske endringer som favoriserer lurv. 

Kysten er utsatt for menneskelig aktivitet. Hva som er de viktigste påvirkningene varierer fra kyststrekning til kyststrekning. Elver bringer med seg forurensning til kysten fra industri, renseanlegg, jordbruk, skogbruk og annen menneskelig aktivitet på land. Langs kysten påvirker fiske, tråling, oppdrett og skipstrafikk økosystemet. Klimaendringene er pekt ut som den viktigste faktoren og påvirker alle deler av økosystemet i alle regioner.

Antall nær truede og truede arter og naturtyper i kyst- og havområdene

I norske hav- og kystområder er 26 arter vurdert som kritisk eller sterkt truet, og 89 som sårbare eller nær truet.

Det har vært en forverring for elleve av de truede, eller nær truede, artene der vi har minst 25 prosent av den europeiske bestanden, gjerne omtalt som ansvarsarter. Norske kyst-og havområder har en betydelig andel med 34 ansvarsarter og som i tillegg er truet eller nær truet på Norsk rødliste.

Spesielt sjøfugler har en alvorlig tilstand med forsterket negativ utvikling. Tidligere vanlige arter som hettemåke vurderes nå som kritisk truet.

Arealendringer, overgjødsling og beskatning er de største truslene mot naturmangfoldet i hav- og kystområdene.

Bløtbunnskoraller, med grisehalekorallskogbunn og bambuskorallbunn, er sterkt truet. Menneskelig aktivitet er hovedårsaken.

Blåskjellbestander og naturtypen blåskjellbunn er kategorisert som sårbare langs hele norskekysten.

I sørlige kystområder er sørlig sukkertareskog en sterkt truet naturtype. Den påvirkes trolig mest av redusert vannkvalitet, partikler og temperaturendring.

I vestlige og nordlige kyststrøk ble stortareskogen beitet kraftig ned av kråkeboller for 30–40 år siden. Stortaren er nå i gjenvekst i disse områdene.

Nordlig sukkertareskog er sterkt truet, mens nordlig fingertarebunn er sårbar, og nordlig stortareskog er nær truet. Fortsatt er kråkebollebeiting den viktigste påvirkningsfaktoren i de nordlige områdene. Det antas at nedbeitingen vil minke fremover, da klimaendring og varmere sjøvann er gunstig for taskekrabber som vandrer nordover. Taskekrabber spiser kråkeboller og bidrar til å regulere bestanden av beitende kråkeboller.

Antall nær truede og truede arter og naturtyper i våtmark

Over 1500 arter har sitt hovedhabitat i våtmarker. Av disse er 11 arter vurdert som kritisk eller sterkt truet, og 361 er sårbare eller nært truet. 70 arter er oppført med datamangel. Det går fram av den norske rødlista for arter fra 2021.

I den forrige rødlista, fra 2015, var 120 arter vurdert som kritisk eller sterkt truet, og 396 som sårbare eller nær truet.

Den viktigste negative påvirkningsfaktoren for våtmarksartene er menneskers arealbruk, som bidrar til mindre, mer fragmenterte og dårligere leveområder.

De siste femti årene har store våtmarksarealer gått tapt gjennom bygging av industri og næringsområder, boliger, veier og annen infrastruktur. Dette har særlig påvirket våtmarksnaturtypene i lavlandet.

Antall nær truede og truede arter og naturtyper i kulturlandskap og åpne lavlandsområder

I kulturlandskap og andre åpne områder i lavlandet er 720 arter kritisk eller sterkt truet, og 1460 er sårbare eller nær truet.

 Det høye antallet truede arter i kulturlandskapet skyldes at semi-naturlige naturtyper, som er avhengig av tradisjonell skjøtsel, har gått sterkt tilbake de siste 100 årene. I tillegg er dette økosystemet sterkt påvirket av nedbygging. Eksempler på typiske artsgrupper som har mange truede arter i økosystemet er sommerfugler, biller, larver, karplanter og sopper.

Utviklingen fra 2015 til 2021 viser en negativ trend.

De viktigste påvirkningsfaktorene for arter og naturtyper i kulturlandskapet og de åpne lavlandsområdene er arealendringer, mer intensiv jordbruksdrift og gjengroing, som følge av at arealer ikke er i bruk.

De pågående klimaendringene bidrar til ytterligere forsterke eksisterende påvirkningsfaktorer, f.eks. akselerere gjengroingsprosessen.

Også andre påvirkningsfaktorer er sentrale, som fremmede arter og forurensing.

Vernet areal i kyst- og havområdene

4,5 prosent av kyst- og havområdene er vernet.

Vernet areal i kulturlandskap og åpent lavland

Flere naturtyper i lavlandet trenger mer vern, og kulturlandskapet må skjøttes og brukes på en god måte

Rundt 12 prosent av kulturlandskapet og åpne lavlandsarealer var vernet ved utgangen av 2016. Det utgjør ca. 6858 kvadratkilometer av totalt 56 743 kvadratkilometer.

Ifølge den norske handlingsplanen for naturmangfold, Natur for livet, er de fleste av de naturtypene som er viktige for naturmangfoldet i kulturlandskap og åpent lavland ikke vernet i tilstrekkelig grad.

Bevaring av et representativt utvalg av kulturlandskap krever også at områdene brukes, eller skjøttes aktivt.